... Er ikke barebare.

Jeg har hatt postbilen min i 1,5 år nå, og vært under panseret på den i alle fall 4-5 ganger. Likevel presterer jeg hver eneste gang både å glemme hvor panserspaken ved førersetet er, og hvor man skal gripe tak i panseret utenpå bilen. Hver eneste gang har jeg febrilsk fomlet foran ved grillen på jakt etter en ytre spak, rykket i panseret så hele bilen gynger, og gjentatte ganger rett og slett gitt opp og kjørt videre uten spylevæske. Det er en skam og en fare for trafikksikkerheten!

Da jeg nettopp skulle ut på handletur var det dog ingen bønn - spylevæske måtte til! Og endelig løste jeg mitt gjentakende mysterium nok en gang... :

.. Det burde vel ikke være så vanskelig å huske at panseret åpnes feil vei?

I tillegg står jeg alltid pinlig lenge og glaner etter inngangsporten for vindusspylevæsken - den er nemlig ikke i selve motorrommet, og for dagens anledning var den dekket av et tykt lag fallent høstløv (på bildet avdekket øverst til høyre).

Jeg faller nok inn i den pinlige kategorien av kvinner som ikke forstår seg på bil.

Akk ja.. :)

I dag ble hjemlengselen for sterkt, og straks etter arbeidstid satte jeg meg i min smekre lille postbil...



...og suste hjem til Lier for litt kjæreste- og kattetid. Popcorn pilte ut døra så fort hun så snerten av meg, og Kenneth sovnet rimelig tidlig - så kvelden har vært tilbragt med laptop (endelig litt utløp for abstinensene!), en krøllet, ekstremt myk, varm, herlig og kosete Lakris ved siden av meg - popcorn, cola og koselig chat med en god venninne.

Morgendagen planlegges tilbrakt med cappuchino, favorittkake, markeringstusj og samfunnsmedisinbøkene. Eksamensmonsteret begynner å bli faretruende stort. Siste eksamen før embedseksamen... Etter noen dager på posten nå (forøvrig sammen med utrolig snille, inkluderende, koselige mennesker!) har jeg fått litt snusen i hvordan legelivet vil arte seg på sykehuset. And I think I like it!

Forøvrig noterer man seg at alle blogginnleggene som fløt så smidig i tankene de dagene man var uten laptop - nå er forsvunnet som dugg for solen, slik at dagens ender opp med å bestå av intetsigende pjatt. Akk ja - snart helg...